Den Norske Klubben La Manga

Tilbakeblikk på fredags-turen den  30. sept. 2016

Vi er i Spania hvor Cervantes i sin tid fant på historien om Don Quijote som kjempet mot vindmøllene. Fredag kjempet vi, ifølge ubekreftede rykter, 37 norske vandrere oss OPP mot vindmøllene over La Union. Det var selvsagt ingen kamp, men noen kom opp først, andre kom opp sist og alle fikk ‘premie’ i form av en ubeskrivelig utsikt fra toppen av åsen, god appetitt og den ubeskrivelig deilige følelsen av mestring.

Med unntak av fire som alle hadde andre avtaler ble vi likevel 42 til bords på Casa Blanca. Det gir 46 involverte og er tangering av den tidligere rekorden på 47. Også den på siste fredag i oktober.

Menyen besto av en innbakt croquette etterfulgt av rikelig salat, og schnitzel eller torsk. Kjøttet var som en drøm i fløtesaus og ble servert med friterte squash. Fisken kan ha vært lysing, men den var så velsmakende at ‘hustruen i gode og onde dager’ som vanligvis pleier å utveksle smaksprøver, nekte å avstå selv den minste bit. Forfriskende fruktsalat og deretter kaffe avsluttet samværet.

Fottur-sjefen høstet fortjent applaus for arrangementet og har nå bestemt at neste tur går fra Cala Reona. Allerede tirsdag eller senest onsdag vil øvrige detaljer bli å lese på DNKLMs hjemmesider som anbefales på det varmeste for alle som vil holde seg oppdatert om livet på La Manga.

janp.

Hei, alle.

Videresender som antydet, Tur-innkalling fra Ingolf. På lørdag var det så fullt av nordmenn på Manga Norte at det ikke var en ledig stol utenfor. Idag var det smekkfullt på Sugar & Spice med ren 17. maistemning. Det manglet bare at man sang ‘Ja vi elsker’. La Manga er virkelig moden for sammenslåing med Trøndelag. Yr melder om skyfri himmel, 23 grader og laber bris fra nord-øst på fredag. Det borger for en fin tur og det blir trivelig å spise på Casa Blanca igjen. Snakkes.     Jan Henrik Parow

Kjære turvenner.

Endelig skal jeg ut på tur sammen med Dere. Turen går opp til Vindmøllene ved La Union. Dette er en tur som vi har fått mye ros av. I tillegg er den turen som krever minst av meg som leder. Her kan vi gå så langt vi ønsker. I vår gikk vi en ekstra sti som har fått navnet Gerd sin sti. De som ønsker å gå rett opp til Vindmøllene kan selvfølgelig gå den korteste veien, eller stopp underveis å vente til de andre kommer ned. Jeg er litt ukjent med været i Spania fortiden, men håper at det ikke blir regn. Varmen betyr ingen ting på denne turen. Blir det regn skal vi nok finne alternativ. Vi skal spise på Costa Blancha etter turen. Det skal bli hyggelig å sitte ved sjøkanten . De som f.eksp vil spise på

Kinarestaurngen kan selvfølgelig gjøre det. De som ikke har anledning til å være med på turen kan selvfølgelig spise sammen med oss. Men de må da si ifra før vi drar. Turen starter som vanlig kl 11.00, med oppmøte noe før. Oppfordrer alle til å sitte på til hverandre slik at det blir minst mulig biler. Jeg ser frem til denne turen etter at jeg i sommer har gått ut og inn på sykehuset. Jeg gler meg til å treffe Dere igjen

M.v.h

Ingolf

Telefon norsk 004772606509

Spansk0034635295842

FJELLGEITENE INVITERER TIL KANONTUR. DEN 23. SEPTEMBER KL, 11:00

Sist fredag vasset og vandret 14 fjellgeiter langs sjøen rundt Cabo de Palos og endte opp hos Kineserne på Festivo som ble veldig glade over gjensynet. Vi fylte akkurat to åttemanns bord (ja, 14 delt på to kan lett bli åtte) og innntok den vanlige menyen. Den falt i smak hos de fleste, men selvsagt ikke hos alle.

Nå lokker imidlertid de ‘store høydene’. Etter manges mening er Kanonene et bra mål for høstens første fjelltur. Selv om det skulle bli veldig varmt i været, er tanken å gå både opp og ned langs vegen hvor det er godt om skygge og svalende vind. Som vanlig blir det felles lunsj etter turen sånn ved halv to-tiden for alle som ønsker det. Deltakerne kan selv velge spisested(er).

Alle som til nå har savnet den offisielle oppmannen og ‘Store Bukken Bruse’, kan glede seg over at han nå er nesten friskmeldt etter sitt ekle brudd i høyre overarm. Også kalt høyre bog blant sauer og geiter. Ingolf vil selv lede turen den 30. september og åpner på en måte DNKLMs høstsesong. Han regner med kjempeoppslutning og fører oss tilbake til Casa Blanca for en øredøvende lunsj i sjøkanten. Der har vi ikke vært siden 1, september. Hvor den turen skal gå får vi som er med til Kanonene den 23 lov å bestemme .

Så nå håper jeg dere har noen riktig gode forslag på lager.

Vi sees på fredag og siden vi må kjøre et stykke før fotturen starter, er det spørsmål om vi skal ignorere alle miljøhensyn og kjøre i flest mulig biler. Eller skal vi som egentlig er så bevisste, bruke færrest mulig biler og dermed være med å redde verden litt?

Jan Henrik Parow

Hei turvenner i alle land.

Varme vinder gjør at Fjellgeitene går på strand-tur igjen på fredag kl.11.

Det blir god og kanskje stor deltakelse, men vi avviser ingen når vi kjører fra vanlig startsted (Parkeringsplassen mellom Grimanga og Paquebote) og regner med å være ved Maritas kontor eller

Hotel Entremares ca 11:15.

Det er enklest å parkere på Parkeringsplassen nærmest Gran Via.

Før vi legger ut på vandringen i forventet sterk sol retning Cabo de Palos, samles vi alle i skyggen av den store boligblokken (12 etasjer) nær stranda som kalles EDE ESMERALDA, selv om et står URBANA med store bokstaver på toppen,

Magefølelsen min sier meg at flere ønsker seg lunsj med Kinamat. Det avgjør vi på demokratisk vis før vi legger i veg. Kom som du er– med eller uten bil.

De som vil holde oss med selskap bare ved lunsjen er velkomne. Men de bør avtale kontakt med noen av de mer aktive vandrerne mht tid og sted.

Fjellgeitene hadde en ny fin tur i dag. Undertegnede halt, hostende og heseblesende i bil, de andre tilfots langs en (overveiende) herrlig strand med føttene for det meste i vann. Fotsoldatene trengte 90 minutter på strekningen og hadde ikke unt seg verken rast, ro eller drikkepause undervegs, så de kom lykkelig, men dehydrerte frem til vannposten nær El Ankla.

Det innebar en ikke uventat drøy times ventetid før kjøkkenet åpnet. Følgen ville blitt litt ensformig og veldig mange formiddagspilsnere. Men Liv Marie, ‘hjemmehørende’ i området, tro til og inviterte spontant og kanskje lettsindig alle deltakerne til en aperitif i svalende skygge under markisen i den velstelte hagen foran sin flotte leilighet i den eldste bebyggelsen på La Manga. Byggingen startet i 1987 mens utbyggere hadde stolthet, håndverkere holdt ord og kundens tilfredshet ennå betød mer enn høyest mulig profitt for entreprenøren. En rask omvisning i området bekrefter inntrykket av at god kvalitet både med hensyn til utbygging og, ikke minst, vedlikehold bidrar til varig stor glede og tilfredshet. Det er svært sjelden at leiligheter omsettes, men sameiet erlikevel en reise verdt og en opplevelse for den som søker stille idyll under palmer nær sjøen.

Aperitivo’n ble en demonstrasjon av hva som kan og bør rommes av leskende og vitaliserende væsker i dagens kjøleskap. Selskapets lystighet økte derfor markert, som så ofte når tørste gjester tømmer glassene. Noen bare veltet og noen ble knust (ikke gjestene, bare et av glassene) mens den velvillige vertinne vasket og tørket både over og under bordet (nei, ikke gjestene i dette tilfellet heller.

I tidens fylde, under Liv Maries ledelse, havnet man på El Ankla (ankeret) hvor vi allerede var ventet og ble vennlig servert av ryddige, kyndige og oppmerksome tjenere. Alle valgte vi Gaspacho som forrett og alle ville spise ‘fiss’ som var Sverdfisk (eller Emperador på spansk). Som man skjønner, er vi fjellgeiter lette å lede fordi vi har en sikker og god smak. Både for- og hoved-rett sto til terningkast 6 og dommen var (nærmest) enstemmig.

Dessert-utvalget var magnifikt og mangfoldig. Gruppen valgte Sandia (Vannmelon) som kan være så mangt, men er en opplevelse når den er høstet til rett tid på rett sted og stelt pent med frem til den serveres og det var den. Noen valgte is og beskrev den som en hjemmelaget nytelse i mesterklasse.

Inkludert rikelig med drikke og avsluttningsvis kaffe til dem som ønsket, lød regningen totalt på 115 €uro eller en norsk hundrings for hver. Sannelig, sannelig spør jeg meg: «har jeg egentlig tid og råd til å lage meg mat selv iblant?»

Det kan betale seg å stikke innom La Ankla og nyte en is i forbifarten, eller for den småspiste og ta to forretter á la carte som dagens varme måltid. Men for i år avsluttes sesongen den 28. septemer.

Selvsagt ble det tatt bilder, men det var nok til eget bruk. Personvern står for tiden i fokus. Ikke alle er like begeistret for at vi legger ut foto og navn på sosiale media. Det er jo litt synd, på en måte. For hjemmesitterne som gjerne ville vært her om det ikke hadde vært andre viderverdigheter til hinder. Få eller ingen videresender bilder til meg. Jeg forstår at de vil skåne meg. Med tiden har jeg kommet til å se eldre ut enn min egen far noen gang så ut. Det er tøft nok. At jeg etter hvert også er eldre enn han ble, om jeg minnes rett, er kanskje en trøst.

Fattig manns trøst, må jeg si.

Dette var ‘ord for dagen’, men som alle skjønner er det bare en uke til neste fredag. Da går turen igjen langs sjøkanten, men denne gang starter vi fra stranden bak kontoret til Marita og går rundt Cabo de Palos og tilbake igjen.

Spisestedene ligger som perler på en snor og venter på oss. Ikke mange kan konkurrere med El Ankla. Men livet er mer enn bare mat. Tro det eller ei, men kom og bli med.

Hilsen jan p.

Kjære Landsmenn, som Håkon den 7. pleide å si.

I går hadde vi en hete-bølge på grensen til det uutholdelige. Idag er det bedre og fredag skal vi være i nær-heten (huff, nær-leiken høres mindre varmt ut) av normalt september-vær (les: gammeldags norsk høysommer) igjen.

Bølgen av ‘hjemvendte’ fjellgeiter og andre trave-glade stifinnere er også for oppadgående, så nå er det på høy tid med et gledelig gjensyn med både venner og uvenner.

Forrige uke gikk organiserte vi tur både torsdag -til Calblanque og fredag til strand-baren. Da ble det ønsket at neste tur også burde gå langs sjøkanten så derfor møtes vi den 9. september som vanlig ved Grimanga-bygget og går via Puerto Mayor, hvor tilbakeføringen til opprinnelig idyll er igang etter pålegg fra myndighetene, over broen og videre nordover langs Middelhavet opp mot Veneziola for å innta et lettere måltid på kroen ‘El Ancla’ . Den skal snart vinterstenges igjen men foreløpig er det full drift. Den ligger ved sjøkanten og rett over gaten sør for den nedlagte golfbanen.

For dem som etterpå ikke vil gå hjem igjen, er det mulig å ta bussen eller sitte på med noen som bare vil ta del i gjensyns-måltidet.

Vi har ingen overdrevne forventninger til at det blir mange deltakere så tidlig i sesongen. Det er ikke antallet som teller, men vi gleder oss veldig til å treffe både nye og gamle venner.

Avslutningsvis vil vi minne om hvor sunt det er å gå. Ikke tro at det å sykle gjør samme nytten: Da Ingolf vår ivrige leder tok sykkelen fatt hjemme på Malvik like før han fylte 80, brakk han like godt armen!!! Likevel sender han sine varmeste hilsener og melder at han vil være tilbake i fullt driv den 27. september, med armen i bind, roser på kinn og Laila to skritt bak.

Snakkes på fredag, da.

Janp.