Hetebølge på La Manga ?


Ny hetebølge, varer i én uke

Igjen er det meldt hetebølge i Spania med maksimumstemperaturer på mellom 40-42 grader og minimumstemperaturer på 22-26 grader. I følge varselet vil de varmeste dagene være tirsdag 21. og onsdag 22. august.

Varmen vil merkes over hele landet. Det eneste unntaket er Galicia, Asturias og nordøst i Castilla og León der temperaturene normalt er noe lavere. Spesielt intens blir varmen syd i Castilla og León og i Madrid-regionen midt i landet.

I følge spansk meteorologisk institutt (Aemet) ligger august måned nå an til å bli varmere enn gjennomsnittet for tidligere år. De høye temperaturene innebærer også økt skogbrannfare melder Aemet.

Skogbrann


600 hektar rammet av skogbrannen nord på Costa Blanca
Har nå kontroll over brannen.

tirsdag 14.8.2012

COSTA BLANCA Brannflyene gikk på vingene igjen nå i morges og gjør nok et forsøk på å slukke siste rest av skogbrannen som herjer i tre kommuner rett vest for Alfaz del Pi, nord på Costa Blanca.

I formiddag er det ventet at flyene blir flyttet siden brannmannskapene nå har kontroll med brannen.

Et 600 hektar stort område i Torre de les Maçanes, Penáguila og Benifallim er rammet av brannen som allerede har kostet to mennesker livet

250 personer er i sving med å begrense skadene som følge av brannen.

En liten rundtur i en av våre nabobyer.


Torrevieja
Torrevieja, som befinner seg omtrent 45 kilometer sør for Alicante, har i løpet av de siste 30 årene utviklet seg til å bli en populær feriedestinasjon. Det som får få år siden var en søvnig spansk fiskerlandsby, er i dag et livlig, kosmopolittisk og flerkulturelt bysamfunn.Det milde helsebringende klimaet og nærheten til Middelhavet har bidratt til en eksplosiv befolkningsøkning i Torrevieja. En stor andel av de tilflyttende har vært utlendinger, noe som har ført til at kommunen er en av svært få i Spania hvor det bor flere mennesker av utenlandsk opprinnelse, enn spanjoler.
I 1980 hadde Torrevieja rundt 12.000 innbyggere. knappe 30 år senere, i 2008, hadde tallet nesten tidoblet seg til 101.381, ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk – INE. Det betyr at Torrevieja er den femte største byen i Valenciaregionen, etter Valencia, Alicante, Elche og Castellon.
49,2 % av befolkningen er spansk, mens de resterende 50,8 % er utlendinger. Briter, tyskere, svensker, russere, colombianere, ukrainere, marokkanere og nordmenn utgjør de største utenlandske befolkningsgruppene. I 2005 var 2,17 % av kommunens innbyggere nordmenn, også det ifølge INE.

Historie
Historikerne mener at kysten på det sørlige Costa Blanca var i flittig bruk allerede under romertiden. Ved El Salaret og Punta Prima er det funnet et fønikisk anker fra det første århundre før Kristus, og et romersk steinanker fra samme periode, begge gjenstandene er utstilt på Museo del Mar y de la Sal.
Senere har Torreviejas historie vært tett sammenknyttet med saltutvinningen, som var underlagt det spanske kongehuset – Las Reales Salinas, og som går flere hundre år tilbake i tid. Det finnes kilder som tilsier at det ble produsert salt i området allerede på 1200-tallet. Gjennom senmiddelalderen var La Mata, like nord for Torrevieja, sammen med Ibiza, de viktigste stedene for saltutvinning på den iberiske halvøy.
Frem til begynnelsen av 1800-tallet besto Torrevieja bare av et gammelt vakttårn, derav stedsnavnet, og noen få saltarbeiderboliger. Først da Carlos IV bestemte å flytte saltverkets administrasjon fra La Mata i 1803, ble landsbyen Torrevieja offisielt grunnlagt.
I 1829 ble det relativt nyetablerte landsbysamfunnet fullstendig ødelagt av to jordskjelv. Fernando VII beordret imidlertid rask gjenoppbygging. I siste halvdel at det 19. århundre, etablerte Torrevieja seg som en viktig havneby i forbindelse med saltproduksjonen. Fiske ble en annen betydelig næring. Denne tendensen fortsatte inn i det 20. århundre.

Økonomi
Saltutvinningen har alltid vært fundamental i Torreviejas økonomi. Med den fulgte sjøfarten, og ikke minst båtbyggingen, verftene poppet i en periode opp i Torreviejas blomstrende havneområde. Salteksporten medførte en boom for områdets båtbyggere, som igjen ga liv til seilmakerindustrien, som for alvor skjøt fart fra slutten av det 19. århundre.
Salt og fiske var hovednæringer helt til Torreviejas myndigheter bestemte seg for å tilrettelegge for turisme for rundt 30 år siden. Denne satsningen har medført en kraftig økonomisk opptur. Turismen og serviceyrkene er per i dag viktigste næringsvei, tett etterfulgt av saltutvinning og deretter fiske. Torrevieja har forblitt en av Europas største saltprodusenter, og saltindustrien sysselsetter fortsatt en stor del av kommunens arbeidsføre befolkning.

Noen severdigheter
Paseo del Dique de Levante, den 1440 meter lange promenaden som delvis omslutter havneanlegget i Torrevieja, og som sto ferdig i september i år 2000, bør oppleves. Det samme gjelder den flotte strandpromenaden, Paseo Juan Aparicio, hvor kafeer, barer og restauranter ligger på rekke og rad.
Kirken Iglesia Arciprestal de la Inmaculada Concepción i neoklassisk stil, ble oppført i 1789 og rekonstruert i 1844, angivelig med stein fra det gamle vakttårnet, som i sin tid gav Torrevieja sitt navn. La Inmaculada Concepción – et katolsk begrep for Jomfu Maria – er Torreviejas skytshelgen, og feires hvert år den 8. desember – El dia de la Inmaculada Concepción.
Museo del Mar y de la Sal ble grunnlagt i 1995 for å bevare Torreviejas historie, og har som formål og dokumentere den avgjørende innflytelsen havet og saltutvinningen har hatt på byens utvikling og befolkning.
En liten del av museet, Museo Flotante, er tilegnet den spanske marinen. Her finner man ”S-61 Delfin” og ”Albatross III”. Førstnevnte er en gammel militær ubåt, mens ”Albatross III” tidligere har patruljert middelhavskysten for det spanske tollvesenet. Begge båtene, som er fortøyd i havnebassenget, kan beskues både innvendig og utvendig
Saltutvinningen foregår i Lagunas de la Mata y Torrevieja, som inneholder naturreservatet Parque Natural de las Lagunas de La Mata y Torrevieja, som igjen omfatter et av Valenciaregionens viktigste økosystemer.
Det fargerike dagliglivet i Torrevieja er en attraksjon i seg selv. Byen utgjør en kulturell smeltedigel på linje med verdensmetropoler som London og New York. Over 150 nasjonaliteter er fordelt på de drøyt 100.000 innbyggerne, noe som trolig er enestående i verdenssammenheng.
Ellers er det solfylte klimaet sannsynligvis hovedårsaken til at så mange nordmenn og andre europeere velger å feriere eller bosette seg i Torrevieja. Det finnes en rekke strender av høy kvalitet innfor bygrensen. Blant de største og beste kan nevnes Playa de Los Locos på nordsiden av byen, Playa del Cura omtrent midt i sentrum og Playa de Los Náufragos på sørsiden av byen.

Sykkelulykken



Her var det Arne Joakim Pedersen ble drept i en ulykke her på La Manga lørdag morgen.
Foto: Roy Morten Andersen
Navnet på nordmannen som omkom er frigitt
Han var fra Finnmark.

Det var den 69 år gamle Arne Joakim Pedersen som ble kjørt ned og drept på La Manga lørdag morgen.

Pedersen var ute på en sykkeltur da han ble påkjørt bakfra av en bil.

Den omkomne er opprinnelig fra Hasvik kommune i Finnmark, men bodde i Oslo.

Han og kona var på ferie i La Manga, hvor de har hatt ferieleilighet i en årrekke

Lær om spansk skinke


Velg den riktige skinka og du har godis i mange dager

 

Skinke er noe de aller fleste forbinder med Spania. Du får spekeskinke i alle kvaliteter og priser. Det er lett å gå seg vill i jungelen, her har du noen ledetråder på veg til anskaffelsen av den perfekte spanske spekeskinka.

Det finnes to hovedtyper spanske skinker. Den ene kalles Jámon serrano, eller serranoskinke om du vil. Det betyr at den kommer fra fjellene (sierra). Den andre typen kalles Jamón Iberico (tidligere pata negra) og innebærer at den er laget av den sorte, iberiske svinerasen. Pata negra betyr sorte klauver.

I butikkene finner du mange undertyper av disse, og her er noen av kategoriene:

Jamón Iberico de Bellota. Den kalles også Jamón Iberico de Montanera. Den er laget av frittgående iberiske svin, der store deler av dietten består av eikenøtter.

Jamón Iberico de Recebo. Disse spiser også mye eikenøtter, men det er ikke noe krav om at dyrene skal være frittgående.

Jamón Iberico. Også kjent som Pata Negra, men navnet ble forbudt i 2006 for å unngå forvirring. Disse dyrene er ikke frittgående.

Jamón Serano (kalles også Jamón Reserva, Jamón Curado og Jamón Extra). Dette er vanlige skinker fra vanlige grisetyper. De er fôret på en blandet diett av godkjent merke. Om skinken omtales som ”curado”, det vil si modnet, ”reserva”, det vil si lenge lagret, eller på andre måter, er dette kun markedsføringstermer og ikke autoriserte klassifiseringer.

Spanske skinker er typebeskyttet gjennom europeisk lov, såkalt PDO- og PGI-status.

PDO-status innebærer at hele produktet samt all fabrikasjon foregår på samme sted.

Om et produkt har PGI-status betyr det også at hele produktet kommer fra ett bestemt sted, men at noe fabrikasjon kan foregå andre steder.

Å lage spekeskinke er spesielt tidkrevende, og dermed blir også kvaliteten veldig forskjellig ut fra prosessen som gjennomføres.

Du får kjøpt en spekeskinke på Mercadona i Spania fra 20 til 60 euro. Skinken veier mellom seks og åtte kilo.

Dette har du rett på i Spania (DINE PENGER)


Artikkelbilde

EMIGRERE? En del nordmenn drømmer om å bosette seg fast i Spania. Da kan det være lurt å ha satt seg litt inn i hvilke rettigheter man har, dersom man gjør alvor av flytteplanene. Foto: Tom Christian Henriksen

Dette har du rett på i Spania

Du mister ikke dine norske rettigheter, hvis du velger å bosette deg under Spanias sol. Dine Penger gir deg svar på hvilke rettigheter du har.

Du er fortsatt norsk statsborger, selv om du emigrerer til Spania. Du er derfor sikret grunnleggende rettigheter, slik som stemmerett i Norge. Du får stemmerett ved spanske kommunevalg, men ikke riksvalg.

Kan få norsk hjelp
I tillegg har du rett til hjelp fra norske myndigheter dersom du skulle komme i vanskeligheter i ditt nye hjemland.

Hvis du skulle få hjemlengsel, kan du flytte hjem når det passer deg.

Sikret medisinsk hjelp
Men det som de aller fleste lurer på, er hva som skjer hvis man blir syk og trenger legehjelp eller må på sykehus. EØS-avtalen sikrer deg helserettigheter på lik linje med Spanias egne pensjonister.

Du får rett til lege, sykehus og medisiner på lik linje med landets egne pensjonister når du emigrerer.

Beholder pensjonen
Når du emigrerer til Spania, beholder du retten til din norske pensjon og kan ta den med hvis du har minst 20 års botid i Norge (fra fylte 16 år). Norge har inngått en trygdeavtale med alle EU/EØS-landene som sørger for dette.

Som utflyttet fra Norge er det to viktige endringer du må forholde deg til:
1. Du går ut av den norske folketrygden
2. Du skal betale skatt til Spania

INNTEKT/PENSJON
Etter nærmere bestemte regler kan du ta med disse pensjonene til Spania:
– Alderspensjon
– Gjenlevendepensjon (tidligere kalt enkepensjon)
– Uførepensjon
– Tidsbegrenset uførestønad
– Når du mottar en av disse ytelsene, regnes du som pensjonist av Nav. Det samme gjelder når du mottar pensjon fra:
– Statens Pensjonskasse (SPK)
– Pensjonstrygden for sjømenn
– Pensjonstrygden for fiskere
– Pensjonstrygden for sykepleiere

Kan jeg flytte med avtalefestet pensjon (AFP)?
Ja. Samme regler gjelder som for utbetaling av alderspensjon. Det vil si at AFP kan eksporteres dersom man har minst 20 års faktisk botid i Norge fra fylte 16 år.

NB! AFP gir ikke rett til dekning av medisinske utgifter i Spania (se egen forklaring under «Helse»).

Hvordan skal jeg søke om overføring av pensjonen?
Du må søke ved ditt lokale Nav-kontor. Saken blir overført til Nav Internasjonalt (tidligere Folketrygdkontoret for utenlandssaker) som avgjør om du fyller vilkårene for å ta med pensjonen til utlandet.

Det er også Nav Internasjonalt som utbetaler pensjonen din når du bor utenlands. Husk å melde adresseendring/ utvandring til folkeregisteret i den kommunen du bor.

Hva med skattetrekk og trygdeavgift?
Det er skattekontoret som avgjør om du skal skatte til Norge eller Spania. Nav Internasjonalt trekker skatt av pensjonen din etter de opplysninger som foreligger fra skattekontoret.

Hvis du skatter til Spania, må du likevel betale tre prosent i trygdeavgift til Norge. Dette er på grunn av EØS-avtalen, som forplikter Norge til å betale helseutgiftene for norske pensjonister som er bosatt i Spania og andre EØS-land.

Selv om norske pensjonister får helsetjenester i Spania etter spanske regler, er det altså Norge som betaler regningen til syvende og sist. Trygdeavgiften trekkes fra pensjonen din før utbetaling.

NAV I SPANIA: NAV-kontoret i Alicante har to ansatte. De gir først og fremst veiledning og råd til nordmenn i Spania om hva de har krav på av ytelser fra Norge. Foto: Kathrine Hatle Nylund, NAV
Postadresse: Calle Portugal 33, 03003 Alicante, España
Telefon: + 34 965 985 253
Telefaks: + 34 965 986 970

HELSETJENESTER
Slik får du rett til offentlige helsetjenester i Spania:
Inngangsbilletten er et skjema som heter E121. Pr i dag er det Nav Internasjonalt som utsteder denne blanketten.

Skjemaet gir deg rett til offentlige helsetjenester i Spania etter EØS-avtalen. Det vil si rettigheter på linje med landets egne pensjonister når det gjelder legehjelp, sykehusbehandling og medisiner.

NB! Det er ikke slik at alle helsetilbud i Spania er gratis selv om du er pensjonist. Dersom det er knyttet egenandel opp mot behandlingen, må denne betales. Og dersom behandlingen ikke gir rett til dekning, vil heller ikke norske pensjonister få dette.

Hvilke pensjonister kan få offentlige helsetjenester i Spania?
De som mottar:
– Alderspensjon
– Gjenlevendepensjon (tidligere kalt enkepensjon)
– Uførepensjon
– Tidsbegrenset uførestønad

Hvem faller utenfor?
1. Pensjonister som mottar AFP (avtalefestet pensjon) vil ikke få rett til offentlige helsetjenester i Spania. Årsaken er at denne typen pensjon ikke er definert som en «ordinær» pensjon i henhold til EU-regelverket.
2. Statsborgere som kommer utenfra EØS-området og har tjent opp rettigheter til pensjon i Norge vil heller ikke få rett til offentlige helsetjenester i Spania. Årsaken er at tredjelandsborgere ikke er omfattet av den persongruppen som har rettigheter etter EØS-avtalens trygdedel.
3. Pensjonister med privat pensjonsforsikring har heller ikke krav på E121.

Hvordan kan disse få helsetjenester i Spania?
De kan de søke om frivillig medlemskap i folketrygdens helsedel hvis de fyller vilkårene. Dette vil gi rett til offentlige helsetjenester i Spania.

Et av vilkårene for frivillig medlemskap er at man må ha vært medlem i folketrygden i tre hele kalenderår i løpet av de siste fem årene før søknadstidspunktet. Tidligere og fortsatt tilknytning til Norge er også viktige momenter i vurderingen.

Hvordan betaler jeg frivillig medlemskap i folketrygden?
Medlemskapet dekkes gjennom trygdeavgift som trekkes direkte av pensjonen. Avgiften beregnes av brutto pensjon (offentlige og private) i den perioden medlemskapet gjelder for.

Hvis du ikke betaler skatt til Norge, er avgiftssatsen 9,1 prosent (2009). Hvis du skatter til Norge, er avgiftssatsen 2,3 prosent.

Kan jeg bruke norsk helsevesen når jeg oppholder meg i Norge?
Ja og nei. Du har rett på nødvendig medisinsk hjelp og øyeblikkelig hjelp i likhet med andre EØS-borgere. Da bruker du ditt europeiske helsetrygdkort utstedt fra Spania, siden det er der du bor.

Du har imidlertid ikke rett til planlagt behandling, for eksempel operasjoner eller kontrollundersøkelser.

Unntaket er hvis du på forhånd har fått godkjent dette fra spanske helsemyndigheter.

Da må du ha med skjema E112 som dokumenterer at du har fått tillatelse fra spanske helsemyndigheter til planlagt behandling i Norge.

I slike tilfeller blir sykehusregningen sendt til det spanske helsevesenet. Dette er imidlertid svært lite utbredt, noe som bekreftes av utenlandsavdelingen ved Ullevål sykehus.

STATSBORGERSKAP OG STEMMERETT
Mister jeg mitt norske statsborgerskap når jeg emigrerer?
Nei.

Mister jeg stemmeretten min til Norge?
Nei. Norske statsborgere beholder stemmeretten både ved kommune-, fylkestings- og stortingsvalg. Du vil stå i manntallet i den kommunen du hadde folkeregistrert adresse i da du flyttet.

Hvis du ikke har vært registrert bosatt i Norge de siste 10 årene, faller du ut av manntallet og må søke din siste bostedskommune om å bli ført inn på nytt.

Dette gjør du ved å skrive under på den omslagskonvolutten som brukes ved forhåndsstemming utenlands, eller ved særskilt søknad til valgstyret i kommunen du sist var folkeregistrert. Søknaden må inneholde en erklæring om at du fortsatt er norsk statsborger.