Den Norske Klubben La Manga

Hei Turvenner

Etter forriges uke med 30 deltagere og enda flere til lunch blir neste tur f.k fredag til Kannonene. For de som ønsker en kortere tur blir det å følge veien opp. De andre går gjennom skogen. Oppmøte som vanlig litt før kl 11.00. Hanne har avtalt lunch med Sol y Somra igjen, men vi er lovet en annen meny. Men det blir både fisk og kjøtt. Selv om det er nok parkeringsplasser der håper jeg at flest mulig kjører sammen. Jeg vil påse at det blir folk i alle biler som vet hvor vi skal parkere, eller de får kjøre bak meg Hvis det er noen som er forhindret til å være med på turen men vil være med på lunchen må de si ifra før vi drar kl 11.00 Håper igjen på en hyggelig tur.

M.v.h

Ingolf

iedrilen

Hei Turvenner.

Etter en mislykket tur sist fredag, men med en hyggelig lunch prøver vi på nytt. Det er tross alt få turer som er blitt avlyst.

Denne fredagen prøver igjen på turen som sist ble avlyst. La Union opp til vindmøllene. Skulle været igjen bli helt håpløst vil vi ha alternativ til turen. Turen starter som vanlig kl 11.00, men ønsker at vi kan møtes litt før. Bespisning bli på Sol y Sombra. Den ligger utenfor Bambus.

Vi vil få forrett og alternativ hovedrett.1 drikke til maten + kaffe. Pris 15 euro. Hvis turen blir avlyst, noe som jeg ikke trur blir bespisningen kl 14.30. Ellers blir den når turen blir ferdig. de som ønsker å bli med å spise må si ifra før turen starter kl 11.00. Turvenner som ikke har anledning til å bli med på turen eller ektefeller er selvfølgelig velkommen til bespisning,men de må si ifra før kl 11.00 Håper på en hyggelig tur.

M.v.h

Ingolf Drilen

iedrilen

HØSTENS VINDMØLLETUR (FØRSTE FORSØK)

21 glade vandrere, deriblant flere debutanter, stilte optimistisk til start som mors lille Ole med «solskinn i blikket og roser på kinn». Som vanlig bilte vi til La Union hvor ny opptelling viste at vi var blitt 22, eller 9 + 13, som noen vil huske det i ettertid. Ingen stor nyhet, men kanskje et dårlig omen. Etter drøye 100 meters marsj kom det et fint dryss av vanndråper omtrent som når en engel nyser. De fleste var enige om at slikt skremmer selvsagt ingen norsk viking. Men etter nye 100 meter åpnet alle himmelens sluser seg med det tydelige mål å skylle Fjellgeitene på sjøen! Regndråper med fra hasselnøtt til valnøtts størrelse klasket i bakken. Før den største Bukken Bruse rakk å rope Retreeeeeeet var hele bølingen på vill og gjennomvåt flukt på sleipt og gjørmet underlag ned mot bilene. Hvor en kort rådslagning endte med at operasjon vind-møller, ble avblåst og vil gå over i historien som operasjon vann-møller. De fuktige fjellgeitenes ynkelige tilstand ble dessverre ikke foreviget fordi ingen av oss hadde med undervannskamera. Men en rekke glade ansikter gjengis vedlagt fra den etterfølgende felles-lunsjen på Marios. Tilbake på motorvegen ble vi nesten blendet av solskinn og flere nyttet høvet til en sol-og-vind-tørkende spasertur langs stranden på Calblanque.

Man skulle tro at flere hadde mistet lysten for flere felles aktiviteter for resten av dagen, men til den avtalte lunsjen på Marios stilte alle sammen (og vel så det) rene, tørre og sultne. På lekkert dekte bord sto vennlige og eksotiske damer for vel organisert servering. At det ble svært vilkårlig og nesten litt spennende hvem som fikk hva, tar vi med godt humør. Men Marios har selvsagt bedre retter enn det de tilbyr som «menu del dia». Man kan ikke vente seg et gourmetmåltid for 15 €. Dessuten bør vi lære oss at det som annonseres som biff, ikke er det vi er vant med hjemmefra. Den stekte fiskefileten ble av enkelte karakterisert som en kjempestor fiskepinne. Jeg vil vel si at av de fire stedene Fjellgeitene hittil har benyttet på blåstripa, er nok Mona Lisa og Sol y Sombre de to som står mitt hjerte nærmest. Men «smaken er som baken». Når det av og til ikke går som forventet, er det kanskje fordi oversetteren er dårligere enn kokken. Men ølet, vinen og kaffen var av beste sort og stemningen var upåklagelig. Flere og flere vil være med på fredagsturene. Kanskje skal vi i tillegg sette i gang med tirsdagsturer også fremover høsten. Det vil la flere få muligheten til trim og trivsel i møte med gamle og nye venner.

Hilsen Jan P.

ORIENTERING OM FREDAGSTUREN DEN 26. SEPTEMBER

Her er absolutt ALLE velkommen.
Vi kjører gjennom La Union og parkerer ovenfor jernbanelinjen. Første etappe til fots går opp til kapellet i fjellveggen. Derfra rusler vi i hvert vårt tempo oppover den slake ‘Fjellvegen’ til neste rasteplass. Utsikten derfra og ned mot Portman og Middelhavet, som de fleste nå kan hevde å ha sett før, kan anbefales. Dette er endestasjon for de mer makelige. De som søker større utfordringer fortsetter opp mot eller sågar til vindmøllene før de returnerer og, forhåpentlig, slutter seg til resten av gruppa for fotoseanse og felles retrett ned langs turistvegen til bilene.
Felles lunsj for alle som ønsker det, blir denne gang inntatt på Blåstripa hos Marios kl. 15:00. Hanne Isdahl er tilbake på La Manga og har lagt til rette for menyen som består av: Salat, Hovedrett, 1 stk drikke samt kaffe. Avtalt pris. 15 €.
Som vanlig er det oppmøte eller ‘get-together-party’ for å hilse på gamle (og, ikke minst nye) kjente kl. 10:50 med eller uten bil på Parkeringsplassen ved Grimanga-bygget De som ikke deltar på fotturen, men ønsker å spise sammen med Fjellgeitene, bør melde dette til
Ingolf Drilen før klokka 11:00 samme dag.
Vi ser alle frem til å møte flest mulig trivelige og blide trimmere, selv om mange denne gang selvsagt må avstå fra turen på grunn av den tillyste golfturneringen.
NYHET: for at også de som, i følge nyere forskning, må røre på seg mer enn en gang i uken skal få gå i hyggelig følge, lurer vi på om det går an å be de ‘styrende makter’ om også å arrangere tirsdags-turer i høysesongen. Da kan de som ofte må spille turneringer på fredager, også få nyte ‘fjellivets gleder’ sammen med oss.
Fotturgruppa i DNKLM

Referat fra Fjellturen 19.09.2014

17 av de flotte deltakerne. Fra høyre mot venstre: Karl Arne Drilen, Geir, Liv, Ingolf Drilen, Hjørdis,

Marit dimmen, Hilde Waage, Geir Waage, Fru Aardal, Laila Drilen, Eric Marcussen, Ragnar Aardal,

Carina Lubbock, Lyder Birkeland, Karin Kjerneland, Ivar Dimmen og Jan Parow (som ikke husker alle

Etternavnene og trenger litt hjelp av de impliserte)

Foto: Eli Johanne Birkeland.

Mange mente tre fredager med opp-myking langs Middelhavets strender var nok og de kunne i går endelig glede seg et av Fjellgeitenes sikkerstikk: en real tur til fyret ved Portman. Noen mente nok ennå det var for varmt til slik ekstrem fysisk aktivitet og holdt seg i lavlandet, men fem av dem kom også til lunsjen på Bambus. Der servertes det tre velsmakende retter og kaffe for til sammen 24 Fjellgeiter, som alle ga utrykk for stor tilfredshet med klubbens tiltak, enda høysesongen ennå er et stykke unna.

Etter en lang sommer med badeliv kan turen opp bakkene mot første rast 200 meter over havet føles nesten som fjell-klatring. Men gamle skrotter holder mer enn de lover og som bildet viser, kom både humøret og formen tilbake etter en liten hvil i pinjenes kjølende skygge. Vittige sjeler vil kanskje antyde at formen var bedre enn fasongen, men vi smiler bare og føler oss ikke truffet av den slags lettere ondskapsfullhet fra smålige misunnede på sidelinjen J.

Som vanlig avholdt man pause med opptelling og forfriskninger i den mot vær og vind beskyttede ‘Gunnlaugs-plassen’ som av noen i et tidligere referat spøkefullt ble kalt ‘Gunnlaugs-kroken’. Det ble også tid til en tur ned til Portmans svarte badestrand. Svart henspiller verken på badegjestene eller på betalingsmåten men på sanden. Kanskje var det grunnen til at ingen av oss hadde trang til å gå i vannet. Ofte går mange av de sprekeste tilbake samme veg, men denne gang var varmen likevel så pass påtrengende at alle tok korteste veg tilbake til de parkerte bilene. Hele turen tok tre og en halv time. I tillegg gikk nesten tre timer med til måltidet. Det understreker fredagsturenes sosiale karakter og det er det all grunn til å holde ved like. Men når alt kommer til alt, er det alltid rom for endringer etter hvert som deltakerne føler behov for nye vrier. Jan P.