Den Norske Klubben La Manga

Kjære turvenner.

Takker igjen for en hyggelig tur sammen med Dere. Vi hadde problem med å telle antallet. Men det var 3 stk som kjørte direkte til La Union og var med på turen. Antallet ble derfor 40 til sammen. Det overrasket ikke meg da jeg tar antallet på samme fredag i fjord og legger på litt. Når det gjelder bespisning var antallet i fjord 40 stk mot nå 42. Overraskelsen var at alle skulle spise på samme sted, mens Ifjord spiste 10 stk på Kinarestaurangen. Det siste mener jeg er bare tilfeldigheter. Kina har fortsatt sine tilhengere, men det ser ut som de fleste vil være samlet. Jan som hadde ansvaret for maten tok seg fint av dette, og i samarbeide men Casa Blancha fikk det en fin avvikling.Men jeg gjør oppmerksom på at alle kan spise der de vil. Det må ikke oppfattet som at det skal spise bare der det blir anbefalt. Det som jeg har fått tilbakemelding på er det fin miljøet blant deltagerne. Ser ingen grunn til forandringer. Turen er fortsatt det viktigste. Neste tur går til Cala Regiona. Oppmøte som vanlig litt før avgang kl 11.00. Bespisning blir på samme sted som sist, da de er det eneste som kan ta imot så mange på kort varsel.

Som jeg har sagt tidligere kan de som ønsker det spise på Kinarestaurngen eller andre steder. Min hovedoppgave er turen som er det viktigste. Neste uke kommer Helge og Gerd og da får jeg mer hjelp. . De som ønsker å spise sammen med oss, men som ikke kan være med på turen kan bare melde seg på før vi drar.Håper igjen på en hyggelig tur.

M.v.h

Ingolf E. Drilen

Telefon 0047 72606509

» 0034 635295842

Kjære turvenner.

Takker igjen for en hyggelig tur sammen med dere. Vi hadde problem med å avstemme deltakerantallet. Men det var 3 stk som kjørte direkte til La Union og var med på turen. De ble derfor 40 som deltok på vandringen. Det overrasket ikke meg da jeg tar antallet på samme fredag i fjor og legger på litt.

Når det gjelder bespisning var antallet i fjor 40 stk mot nå 42. Overraskelsen var at alle skulle spise på samme sted, mens det i fjor var 10 stk som foretrakk Kinarestauranten.

Det siste mener jeg er bare tilfeldigheter. Kina har fortsatt sine tilhengere, men det ser ut som de fleste vil være samlet. Samarbeidet men Casablanca fungerte bra og selv med 42 sultne og tørste Fjellgeiter i tillegg til flere andre gjester, klarte den unge vertinnen og hennes kjøkken å betjene oss overraskende effektivt. Det er hyggelig å avslutte turene med et godt måltid sammen med likesinnede. Men jeg gjør oppmerksom på at ingen må oppfatte min anbefaling av ett spisested som et pålegg om at alle skal spise der det blir anbefalt. Som jeg har sagt tidligere, kan de som ønsker det spise på Kinarestauranten eller andre steder.

Det har vært mange positive tilbakemelding på det fin miljøet blant Fjellgeitene og jeg ser ingen grunn til forandringer. Turen er fortsatt det viktigste. Neste tur går fra Cala Reona. Hovedturen er en populær, men litt lengre tur. Men som så ofte tilbyr vi en alternativ rusletur i slakere terreng fra samme utgangspunkt. Oppmøte er som vanlig i god tid før avgangen som er presis kl. 11:00.

Casablanca hvor vi spiste sist, er et av de få stedene som kan ta imot så mange på kort varsel og denne gang tilbyr de oss å velge mellom spare-ribs og laks som hovedrett.

De som ønsker å spise sammen med oss der, men ikke kan være med på selve turen kan bare melde seg på før vi drar og så møte opp ca kl. 14:30.

Min hovedoppgave er turen som er det viktigste. Neste uke kommer Helge og Gerd og da får jeg mer hjelp. Håper igjen på en hyggelig tur.

M.v.h

Ingolf E. Drilen

Tilbakeblikk på fredags-turen den  30. sept. 2016

Vi er i Spania hvor Cervantes i sin tid fant på historien om Don Quijote som kjempet mot vindmøllene. Fredag kjempet vi, ifølge ubekreftede rykter, 37 norske vandrere oss OPP mot vindmøllene over La Union. Det var selvsagt ingen kamp, men noen kom opp først, andre kom opp sist og alle fikk ‘premie’ i form av en ubeskrivelig utsikt fra toppen av åsen, god appetitt og den ubeskrivelig deilige følelsen av mestring.

Med unntak av fire som alle hadde andre avtaler ble vi likevel 42 til bords på Casa Blanca. Det gir 46 involverte og er tangering av den tidligere rekorden på 47. Også den på siste fredag i oktober.

Menyen besto av en innbakt croquette etterfulgt av rikelig salat, og schnitzel eller torsk. Kjøttet var som en drøm i fløtesaus og ble servert med friterte squash. Fisken kan ha vært lysing, men den var så velsmakende at ‘hustruen i gode og onde dager’ som vanligvis pleier å utveksle smaksprøver, nekte å avstå selv den minste bit. Forfriskende fruktsalat og deretter kaffe avsluttet samværet.

Fottur-sjefen høstet fortjent applaus for arrangementet og har nå bestemt at neste tur går fra Cala Reona. Allerede tirsdag eller senest onsdag vil øvrige detaljer bli å lese på DNKLMs hjemmesider som anbefales på det varmeste for alle som vil holde seg oppdatert om livet på La Manga.

janp.

Hei, alle.

Videresender som antydet, Tur-innkalling fra Ingolf. På lørdag var det så fullt av nordmenn på Manga Norte at det ikke var en ledig stol utenfor. Idag var det smekkfullt på Sugar & Spice med ren 17. maistemning. Det manglet bare at man sang ‘Ja vi elsker’. La Manga er virkelig moden for sammenslåing med Trøndelag. Yr melder om skyfri himmel, 23 grader og laber bris fra nord-øst på fredag. Det borger for en fin tur og det blir trivelig å spise på Casa Blanca igjen. Snakkes.     Jan Henrik Parow

Kjære turvenner.

Endelig skal jeg ut på tur sammen med Dere. Turen går opp til Vindmøllene ved La Union. Dette er en tur som vi har fått mye ros av. I tillegg er den turen som krever minst av meg som leder. Her kan vi gå så langt vi ønsker. I vår gikk vi en ekstra sti som har fått navnet Gerd sin sti. De som ønsker å gå rett opp til Vindmøllene kan selvfølgelig gå den korteste veien, eller stopp underveis å vente til de andre kommer ned. Jeg er litt ukjent med været i Spania fortiden, men håper at det ikke blir regn. Varmen betyr ingen ting på denne turen. Blir det regn skal vi nok finne alternativ. Vi skal spise på Costa Blancha etter turen. Det skal bli hyggelig å sitte ved sjøkanten . De som f.eksp vil spise på

Kinarestaurngen kan selvfølgelig gjøre det. De som ikke har anledning til å være med på turen kan selvfølgelig spise sammen med oss. Men de må da si ifra før vi drar. Turen starter som vanlig kl 11.00, med oppmøte noe før. Oppfordrer alle til å sitte på til hverandre slik at det blir minst mulig biler. Jeg ser frem til denne turen etter at jeg i sommer har gått ut og inn på sykehuset. Jeg gler meg til å treffe Dere igjen

M.v.h

Ingolf

Telefon norsk 004772606509

Spansk0034635295842

FJELLGEITENE INVITERER TIL KANONTUR. DEN 23. SEPTEMBER KL, 11:00

Sist fredag vasset og vandret 14 fjellgeiter langs sjøen rundt Cabo de Palos og endte opp hos Kineserne på Festivo som ble veldig glade over gjensynet. Vi fylte akkurat to åttemanns bord (ja, 14 delt på to kan lett bli åtte) og innntok den vanlige menyen. Den falt i smak hos de fleste, men selvsagt ikke hos alle.

Nå lokker imidlertid de ‘store høydene’. Etter manges mening er Kanonene et bra mål for høstens første fjelltur. Selv om det skulle bli veldig varmt i været, er tanken å gå både opp og ned langs vegen hvor det er godt om skygge og svalende vind. Som vanlig blir det felles lunsj etter turen sånn ved halv to-tiden for alle som ønsker det. Deltakerne kan selv velge spisested(er).

Alle som til nå har savnet den offisielle oppmannen og ‘Store Bukken Bruse’, kan glede seg over at han nå er nesten friskmeldt etter sitt ekle brudd i høyre overarm. Også kalt høyre bog blant sauer og geiter. Ingolf vil selv lede turen den 30. september og åpner på en måte DNKLMs høstsesong. Han regner med kjempeoppslutning og fører oss tilbake til Casa Blanca for en øredøvende lunsj i sjøkanten. Der har vi ikke vært siden 1, september. Hvor den turen skal gå får vi som er med til Kanonene den 23 lov å bestemme .

Så nå håper jeg dere har noen riktig gode forslag på lager.

Vi sees på fredag og siden vi må kjøre et stykke før fotturen starter, er det spørsmål om vi skal ignorere alle miljøhensyn og kjøre i flest mulig biler. Eller skal vi som egentlig er så bevisste, bruke færrest mulig biler og dermed være med å redde verden litt?

Jan Henrik Parow

Hei turvenner i alle land.

Varme vinder gjør at Fjellgeitene går på strand-tur igjen på fredag kl.11.

Det blir god og kanskje stor deltakelse, men vi avviser ingen når vi kjører fra vanlig startsted (Parkeringsplassen mellom Grimanga og Paquebote) og regner med å være ved Maritas kontor eller

Hotel Entremares ca 11:15.

Det er enklest å parkere på Parkeringsplassen nærmest Gran Via.

Før vi legger ut på vandringen i forventet sterk sol retning Cabo de Palos, samles vi alle i skyggen av den store boligblokken (12 etasjer) nær stranda som kalles EDE ESMERALDA, selv om et står URBANA med store bokstaver på toppen,

Magefølelsen min sier meg at flere ønsker seg lunsj med Kinamat. Det avgjør vi på demokratisk vis før vi legger i veg. Kom som du er– med eller uten bil.

De som vil holde oss med selskap bare ved lunsjen er velkomne. Men de bør avtale kontakt med noen av de mer aktive vandrerne mht tid og sted.

Fjellgeitene hadde en ny fin tur i dag. Undertegnede halt, hostende og heseblesende i bil, de andre tilfots langs en (overveiende) herrlig strand med føttene for det meste i vann. Fotsoldatene trengte 90 minutter på strekningen og hadde ikke unt seg verken rast, ro eller drikkepause undervegs, så de kom lykkelig, men dehydrerte frem til vannposten nær El Ankla.

Det innebar en ikke uventat drøy times ventetid før kjøkkenet åpnet. Følgen ville blitt litt ensformig og veldig mange formiddagspilsnere. Men Liv Marie, ‘hjemmehørende’ i området, tro til og inviterte spontant og kanskje lettsindig alle deltakerne til en aperitif i svalende skygge under markisen i den velstelte hagen foran sin flotte leilighet i den eldste bebyggelsen på La Manga. Byggingen startet i 1987 mens utbyggere hadde stolthet, håndverkere holdt ord og kundens tilfredshet ennå betød mer enn høyest mulig profitt for entreprenøren. En rask omvisning i området bekrefter inntrykket av at god kvalitet både med hensyn til utbygging og, ikke minst, vedlikehold bidrar til varig stor glede og tilfredshet. Det er svært sjelden at leiligheter omsettes, men sameiet erlikevel en reise verdt og en opplevelse for den som søker stille idyll under palmer nær sjøen.

Aperitivo’n ble en demonstrasjon av hva som kan og bør rommes av leskende og vitaliserende væsker i dagens kjøleskap. Selskapets lystighet økte derfor markert, som så ofte når tørste gjester tømmer glassene. Noen bare veltet og noen ble knust (ikke gjestene, bare et av glassene) mens den velvillige vertinne vasket og tørket både over og under bordet (nei, ikke gjestene i dette tilfellet heller.

I tidens fylde, under Liv Maries ledelse, havnet man på El Ankla (ankeret) hvor vi allerede var ventet og ble vennlig servert av ryddige, kyndige og oppmerksome tjenere. Alle valgte vi Gaspacho som forrett og alle ville spise ‘fiss’ som var Sverdfisk (eller Emperador på spansk). Som man skjønner, er vi fjellgeiter lette å lede fordi vi har en sikker og god smak. Både for- og hoved-rett sto til terningkast 6 og dommen var (nærmest) enstemmig.

Dessert-utvalget var magnifikt og mangfoldig. Gruppen valgte Sandia (Vannmelon) som kan være så mangt, men er en opplevelse når den er høstet til rett tid på rett sted og stelt pent med frem til den serveres og det var den. Noen valgte is og beskrev den som en hjemmelaget nytelse i mesterklasse.

Inkludert rikelig med drikke og avsluttningsvis kaffe til dem som ønsket, lød regningen totalt på 115 €uro eller en norsk hundrings for hver. Sannelig, sannelig spør jeg meg: «har jeg egentlig tid og råd til å lage meg mat selv iblant?»

Det kan betale seg å stikke innom La Ankla og nyte en is i forbifarten, eller for den småspiste og ta to forretter á la carte som dagens varme måltid. Men for i år avsluttes sesongen den 28. septemer.

Selvsagt ble det tatt bilder, men det var nok til eget bruk. Personvern står for tiden i fokus. Ikke alle er like begeistret for at vi legger ut foto og navn på sosiale media. Det er jo litt synd, på en måte. For hjemmesitterne som gjerne ville vært her om det ikke hadde vært andre viderverdigheter til hinder. Få eller ingen videresender bilder til meg. Jeg forstår at de vil skåne meg. Med tiden har jeg kommet til å se eldre ut enn min egen far noen gang så ut. Det er tøft nok. At jeg etter hvert også er eldre enn han ble, om jeg minnes rett, er kanskje en trøst.

Fattig manns trøst, må jeg si.

Dette var ‘ord for dagen’, men som alle skjønner er det bare en uke til neste fredag. Da går turen igjen langs sjøkanten, men denne gang starter vi fra stranden bak kontoret til Marita og går rundt Cabo de Palos og tilbake igjen.

Spisestedene ligger som perler på en snor og venter på oss. Ikke mange kan konkurrere med El Ankla. Men livet er mer enn bare mat. Tro det eller ei, men kom og bli med.

Hilsen jan p.