Emne: FJELLTUREN 27.04.18 OG INNKALLING TIL NY TUR 04.05.18
11 motiverte deltagere møtte opp på vår vanlige møteplass og værutsiktene var gode både for La Manga og dit vi skulle kjøre. Med Valborg & co i tet kjørte vi i 3 biler til Pena Blanca – en drøy times kjøretur et stykke nord for Mazaroon. Etter å ha «advart» en lokal restaurant om at 11 tørste og sultne fjellvandrere vill dukke opp om noen timer fant vi fram til en liten parkeringsplass der vi skulle starte fra.
Vi måtte først forsere ca 2 km. med ganske bratt oppstigning i nye og spennende omgivelser. Mange 100.000 arbeidstimer måtte være nedlagt i terrenget når det var gruvevirksomhet i dette området. Arbeidsveier – nå turstier gikk på kryss og tvers i hele området.Oppe i høyden flatet det ut og vi kunne boltre oss i de mange mulige turstier med historisk sus og praktisk bruk for oss. Utsikten var det heller ikke noe og utsette på, og vi registrerte at hvis vi hadde gått en av de vanlige turene måtte vi regnet med havskodde.
For enkelte ble turen en litt i overkant utfordring når vi skulle gå ned, men vi tok tiden til hjelp og passet på at vi ikke overvurderte våre fysiske ferdigheter.
Restauranten som vi hadde «advart» på forhånd tok vel imot oss med langbord og en til dels «spennende» meny som bl.a. hadde geit og kanin på menyen.
Også denne gang var vi godt fornøyd med både mat og service, og stemningen var god rundt bordet – dog med kanskje litt mer tilbakelente sjofører som observatører…
Valborg & co + GPS brakte oss trygt hjem også denne gang 🙂
IINVITASJON TIL NESTE TUR 04.05.18
Valborg & co søker nye turutfordringer i andre geografiske områder de neste 2 fredager så vi finner derfor oss en mer lokal tur og etter litt runder rundt bordet falt valget på en tur rundt Cabeza mot klokka. Lunsjsted bestemmer vi ila. turen, men både Festivo og «Huset på prærien» er aktuelle, og forslag er velkommen
Alle som ønsker og være med er som alltid selvsagt velkommen !!
mvh
Knut Daae Hanssen
Fint å lese om Fjell-geitene og turen. Den minnet veldig om den vi pleide ta en gang hver vår ‘under’ Kjell Mikkelsen. Da kaltes den Mandel-blomst-turen. Nytt ved denne var at dere ikke kjørte ned til sjøen etterpå. Det ble et slags antiklimaks. Artig at dere også spiste i nærheten av bestigningen. Nedstigningen VAR en utfordring den gang som nå, og et godt måltid bør man ikke vente for lenge på. Skjønner at fredagsturene er kommet for å bli og det er kjekt at det går like knirkefritt om den store bukken, Ingolf tursjefen, og den mellomste bukken Helge, mat- og transport-ansvarlig og ikke minst, referent og fotograf, er fraværende i kortere eller lengere perioder. Som den hittil minste bukken bruse må jeg bekjenne at jeg ser min rolle som informasjonsledd, pressekontakt, eller sågar i euforiske stunder selverklært Informasjonsdirektør, totalt overflødig. En gledelig utvikling. Men som grå eminense er jeg nesten uslåelig. Bare ennå gråere