Årsmelding fra fjellgeitene for 2014


Årsmelding for 2014

fra Fotturgruppa til DNKLM

På 36 av årets 52 fredager har vi gjennomført fotturer i nærområdet for alle som har ønsket å være med. Ingen har vært med på alle turene, men etter billedmaterialet fra turene har anslagsvis et drøyt hundretalls deltaker vært med en eller flere ganger. Deltakelsen på turene har variert fra noen få til omkring 30 stykker. Trivselsfaktoren har vært høy og ser bare i liten grad ut til å ha sammenheng med deltakerantallet.

Tur-invitasjonene har vært annonsert på DNKLMs fortreffelige hjemmesider. Den tålmodige redaktøren, Rolf Einar Barø, fortjener stor honnør for rask og effektiv gjengivelse av invitasjoner, referater og billedmateriale.

I den senere tid har «vertinne» Hanne Isdal forberedt en del av bespisningene og forhandlet frem menyer til tålelig brukbare priser. Halvparten av lunsjene har en, av praktiske grunner, inntatt på «blåstripa». Klubben har gitt uttrykk for at dette ville bety en formålstjenlig støtte til de lokale spisestedene og bidra til å begrense restaurantdøden i nærområdet vårt i disse pinaktige tider.

Fjellgeitene er innstilte på å følge denne tendensen opp, men ikke for enhver pris.

De fleste turene har vært ledet av DNKLMs oppmann for fotturene, Ingolf Drilen. På en av høstens turer ble Fjellgeitene stanset av kommunale vektere og avkrevd skriftlig tillatelse til å gå på tur i Calblanque-regionen som er et vernet område. Etter noe palaver fikk de gå videre under forutsetning at de ordnet med offisiell tillatelse for senere utflukter. DNKLM’s fotturgruppe har nå godkjenning fra kommunen og Ingolf Drilen har nå godkjenning som turleder. En vil, inntil det motsatte er bevist, anta at godkjenningen vil bety at grupper utgått fra DNKLM vil kunne bevege seg uhindret i området også uten hans umiddelbare nærvær. Å vise natur-vett, er alltid en selvfølge – naturlig visJ.

Andre som i Ingolfs fravær har tatt på seg vervet som ansvarlige ledere, har vært Tore Heimdal, Helge Ødegård og, i meget beskjeden utstrekning, også undertegnede. Ødegård har også levert de fleste inspirerte referatene og beste bildene fra turene.

Med utspring i klubbens fotturgruppe har det etter hvert også dannet seg mindre tur-grupper. De kan ha spesielle ønsker og følger sitt eget opplegg men stort sett etter en liknende mal. Turene finner sted så vel på fredager som på andre ukedager til ulike tidspunkter. En ser det som et nyttig og gledelig tilskudd til mulighetene for sunn fysisk aktivitet for stadig flere av oss som nyter oppholdet, klimaet og det vennlige miljøet her nede.

Fjellgeitene retter en stor takk til Den Norske Klubben som i sin tid opprettet fotturgruppa og som holder sin beskyttende hånd over oss og til alle som har bidratt til de mange trivelige turopplevelsene. Dette inkluderer også alle som har gått med oss på turene uten sure miner. Oppmannen, Ingolf D. har gledet seg over utallige lovord fra mange av deltakerne gjennom det forgangne året og vil på sin side si at det har vært en stor glede å ha følge med dere. Han vil også fremheve Gerd Foros, Laila Drilen og Åge Isdal som har vært til stor hjelp på turene.

Vi ser frem til et nytt og nyttig år i den helsebringende bevegelses tjeneste. Årets første tur gikk, som kjent, av stabelen den 16. januar.

Gallery | Dette innlegget ble publisert i Nyheter. Bokmerk permalenken.

2 svar til Årsmelding fra fjellgeitene for 2014

  1. Hei, Rolf Einar.
    Jeg vil gjerne at du rykker inn nedenstående årsmelding på hjemmesidene til glede for alle dem som i 2014 deltok på en eller flere av turene og som appetittvekker for flere som ville hatt både nytte glede av å våge seg med på noen av turene. Årsmeldingen er basert på samme lest som tidligere år, men i Klubbens årsmeldinger blir den, naturlig nok, dessverre alltid redusert til ganske få perioder.
    I overmorgen skal jeg igjen til Orkdal Sjukehus for nærmere utredning, men hvis det går slik jeg tror og håper, sitter jeg på flyet torsdag i neste uke med kurs for Alicante og (dessverre bare) tre uker i sus og dus. Det vil i alle fall glede meg selv. De andre får heller holde ut og tenke på noe annet så lenge.
    Hilsen til deg og Helene.
    Jan P.

    Årsmelding for 2014
    fra Fotturgruppa til DNKLM
    På 36 av årets 52 fredager har vi gjennomført fotturer i nærområdet for alle som har ønsket å være med. Ingen har vært med på alle turene, men etter billedmaterialet fra turene har anslagsvis et drøyt hundretalls deltaker vært med en eller flere ganger. Deltakelsen på turene har variert fra noen få til omkring 30 stykker. Trivselsfaktoren har vært høy og ser bare i liten grad ut til å ha sammenheng med deltakerantallet.

    Tur-invitasjonene har vært annonsert på DNKLMs fortreffelige hjemmesider. Den tålmodige redaktøren, Rolf Einar Barø, fortjener stor honnør for rask og effektiv gjengivelse av invitasjoner, referater og billedmateriale.

    I den senere tid har «vertinne» Hanne Isdal forberedt en del av bespisningene og forhandlet frem menyer til tålelig brukbare priser. Halvparten av lunsjene har en, av praktiske grunner, inntatt på «blåstripa». Klubben har gitt uttrykk for at dette ville bety en formålstjenlig støtte til de lokale spisestedene og bidra til å begrense restaurantdøden i nærområdet vårt i disse pinaktige tider.
    Fjellgeitene er innstilte på å følge denne tendensen opp, men ikke for enhver pris.

    De fleste turene har vært ledet av DNKLMs oppmann for fotturene, Ingolf Drilen. På en av høstens turer ble Fjellgeitene stanset av kommunale vektere og avkrevd skriftlig tillatelse til å gå på tur i Calblanque-regionen som er et vernet område. Etter noe palaver fikk de gå videre under forutsetning at de ordnet med offisiell tillatelse for senere utflukter. DNKLM’s fotturgruppe har nå godkjenning fra kommunen og Ingolf Drilen har nå godkjenning som turleder. En vil, inntil det motsatte er bevist, anta at godkjenningen vil bety at grupper utgått fra DNKLM vil kunne bevege seg uhindret i området også uten hans umiddelbare nærvær. Å vise natur-vett, er alltid en selvfølge – naturlig visJ.
    Andre som i Ingolfs fravær har tatt på seg vervet som ansvarlige ledere, har vært Tore Heimdal, Helge Ødegård og, i meget beskjeden utstrekning, også undertegnede. Ødegård har også levert de fleste inspirerte referatene og beste bildene fra turene.

    Med utspring i klubbens fotturgruppe har det etter hvert også dannet seg mindre tur-grupper. De kan ha spesielle ønsker og følger sitt eget opplegg men stort sett etter en liknende mal. Turene finner sted så vel på fredager som på andre ukedager til ulike tidspunkter. En ser det som et nyttig og gledelig tilskudd til mulighetene for sunn fysisk aktivitet for stadig flere av oss som nyter oppholdet, klimaet og det vennlige miljøet her nede.
    Fjellgeitene retter en stor takk til Den Norske Klubben som i sin tid opprettet fotturgruppa og som holder sin beskyttende hånd over oss og til alle som har bidratt til de mange trivelige turopplevelsene. Dette inkluderer også alle som har gått med oss på turene uten sure miner. Oppmannen, Ingolf D. har gledet seg over utallige lovord fra mange av deltakerne gjennom det forgangne året og vil på sin side si at det har vært en stor glede å ha følge med dere. Han vil også fremheve Gerd Foros, Laila Drilen og Åge Isdal som har vært til stor hjelp på turene.
    Vi ser frem til et nytt og nyttig år i den helsebringende bevegelses tjeneste. Årets første tur gikk, som kjent, av stabelen den 16. januar. J.P.

  2. Etter at årsmeldingen var lagt ut på nettet fikk jeg nedenstående rettelse fra oppmannen for fotturgruppa med oppfordring om å dementere mine løse påstander:
    Hei Jan
    Har lest din Årsmelding.
    Jeg gjør oppmerksom på at man må ha med seg godkjenningen når man er på tur. Foreløpig er det bare Helge i tillegg til meg som er godkjent. Det er ett stort ansvar som ligger i denne godkjenningen. At andre grupper kan bruke godkjenningen må trekkes tilbake M.v.h Ingolf

    Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på og ettersom det hittil bare er Ingolf som har kjennskap til bakgrunnen for den nye situasjonen, må jeg gi ham helt rett og samtidig beklage det dersom jeg har villedet noen til å tro at det bare er å vandre lystig i veg. Så greit skal det ikke være i vår lille verden. I alle fall ikke i Spania. Og slett ikke på Calblanque ☺.

    Mens det er klart at en ikke uhemmet må raske med seg prøver av vegetasjonen, ikke må røyke av hensyn til brannfaren og holde seg til merkede områder, løyper eller stier, fins det sikkert en rekke ting i tillegg som vi aldri har tenkt over:
    • Hvor stor er en registreringspliktig gruppe?
    • Må en ha løyve, i likhet med førerkort,
    o for livet,
    o for et år eller
    o for en enkelt tur?

    Men fortvil nå ikke! På vegen ned mot Stranden, halvvegs mellom motorvegen og sjøen, er det et eget kontor som gir vennlig hjelp og vegledning på flere språk til alle som vil bruke området. Det fins sikkert også andre steder en kan la seg orientere. I Murcia er man uhyre stolte av Calblanque som naturreservat og det er lagt ned store ressurser på å gjøre området kjent og tilgjengelig for allmuen. Her gjelder det bare å trå varsomt i sterkt utvidet forstand. Den av oss klimaflyktninger som har best greie på dette, er utvilsomt Oppmann Ingolf som har vært igjennom skjærsilden og i tillegg har sikret oss hele eller deler av lovverket skriftlig.
    Aller beste hilsen fra
    Jan P.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s