Referat fra fjellgeitene, 26.9.14


HØSTENS VINDMØLLETUR (FØRSTE FORSØK)

21 glade vandrere, deriblant flere debutanter, stilte optimistisk til start som mors lille Ole med «solskinn i blikket og roser på kinn». Som vanlig bilte vi til La Union hvor ny opptelling viste at vi var blitt 22, eller 9 + 13, som noen vil huske det i ettertid. Ingen stor nyhet, men kanskje et dårlig omen. Etter drøye 100 meters marsj kom det et fint dryss av vanndråper omtrent som når en engel nyser. De fleste var enige om at slikt skremmer selvsagt ingen norsk viking. Men etter nye 100 meter åpnet alle himmelens sluser seg med det tydelige mål å skylle Fjellgeitene på sjøen! Regndråper med fra hasselnøtt til valnøtts størrelse klasket i bakken. Før den største Bukken Bruse rakk å rope Retreeeeeeet var hele bølingen på vill og gjennomvåt flukt på sleipt og gjørmet underlag ned mot bilene. Hvor en kort rådslagning endte med at operasjon vind-møller, ble avblåst og vil gå over i historien som operasjon vann-møller. De fuktige fjellgeitenes ynkelige tilstand ble dessverre ikke foreviget fordi ingen av oss hadde med undervannskamera. Men en rekke glade ansikter gjengis vedlagt fra den etterfølgende felles-lunsjen på Marios. Tilbake på motorvegen ble vi nesten blendet av solskinn og flere nyttet høvet til en sol-og-vind-tørkende spasertur langs stranden på Calblanque.

Man skulle tro at flere hadde mistet lysten for flere felles aktiviteter for resten av dagen, men til den avtalte lunsjen på Marios stilte alle sammen (og vel så det) rene, tørre og sultne. På lekkert dekte bord sto vennlige og eksotiske damer for vel organisert servering. At det ble svært vilkårlig og nesten litt spennende hvem som fikk hva, tar vi med godt humør. Men Marios har selvsagt bedre retter enn det de tilbyr som «menu del dia». Man kan ikke vente seg et gourmetmåltid for 15 €. Dessuten bør vi lære oss at det som annonseres som biff, ikke er det vi er vant med hjemmefra. Den stekte fiskefileten ble av enkelte karakterisert som en kjempestor fiskepinne. Jeg vil vel si at av de fire stedene Fjellgeitene hittil har benyttet på blåstripa, er nok Mona Lisa og Sol y Sombre de to som står mitt hjerte nærmest. Men «smaken er som baken». Når det av og til ikke går som forventet, er det kanskje fordi oversetteren er dårligere enn kokken. Men ølet, vinen og kaffen var av beste sort og stemningen var upåklagelig. Flere og flere vil være med på fredagsturene. Kanskje skal vi i tillegg sette i gang med tirsdagsturer også fremover høsten. Det vil la flere få muligheten til trim og trivsel i møte med gamle og nye venner.

Hilsen Jan P.

Dette innlegget ble publisert i Fotturer, Nyheter. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s