Den Norske Klubben La Manga

Hei tur – telduer og andre tur – gåere.

Foren dere og nyt forsommeren mens dere kan. Vi kom hjem i går og vedlagte IMG-bilde sier mer enn tusen ord hvordan vi har det: Toppers når det gjelder rask nedkjøling. Men ellers blir det mye inne-sitting og ‘hjem’-lengsel til La Manga. Der nede går fredagsturene som vanlig.

Siste melding fra trauste traver Tore Heimdal

går ut på at det blir en rettelig fjelltur, den vi pleier å gå fraCala Reona.

Den kjente matmons Truls Lind,

eller Ling som han kalles blant Kinamatelskerne og innsiderne på Festivo, kommer ‘høyst sannsynlig kanskje’.

Og sist, men ikke minst, kommer kanskje mormor Li Aase

(med flere nye av de 8 ungene).

Men tida og stedet er alltid den samme den samme den samme.

Hilsen den samme Jan P.

På en tid da Gamle-landet lokker og drar oss hjem til kjølige somre og de fleste har kappet fortøyningene til Slaraffenlandets solfylte strender, møtte likevel et drøyt dusin vel voksne sunne kropper til start. Som vanlig ikke bare etablerte Fjellgeiter, men også flere for første, men garantert ikke siste, gang. Hanne Isdal var i hjemreisemodus og kunne ikke delta så man brukte minuttene før avmarsj til intense drøftinger om Fellesmåltidets Hvem, Hva og Hvor. Flertallet var innstilt på et eksotisk krydret og blandet måltid på ‘Festivo’ og etter lange vurderinger for og imot sluttet alle seg til.Noen vil kanskje beskrive dette som det største ‘Knefall for Kina’, men hadde Dalai Lama kommet kunne han stått bak kamera. Det var kommet inn bare et forslag om tur-valg: Fyret ved Portman. I midlertid meldte forslagstilleren forfall like før start. Nå var det strålende været overraskende ledsaget av sterke vindkast med opptil storms styrke på utsatte steder og da er turen til fyret som kjent et sikkerstikk fordi den går i barskogen som ligger beskyttet mot nesten alle vindretninger.

Ingen ville rusle, så det ble en riktig ‘Friskus og Svettis’ – tur i Dalai-Lama-terreng med innlagte pauser for dannet konversasjon. Det har slått referenten at en ekstra bonus på toppen av alt det en liten fredagstur gir, er det at man tar seg tid til å snakke sammen, lytte til dem som vet mer om det en ser når en løfter blikket fra stien. Den som sov i naturfagstimene, kan bøte for sine synder ved å bli med på tur (dette var reklamen).

Selve måltidet, best egnet for sterke mager, ble som ventet, et herlig fråtseri. Med rikelig driks til den smilende betjeningen brukte vi 15 € per hode (som kanskje ble noe tungt utpå kvelden?). Alt for meget ble, som vanlig, ikke spist, men ingen ville ha med seg hjem en ‘doggie bag’. Norske millionærer er ikke som andre millionærer. Vi er som vi alltid har vært: ‘fattig, men stolt’. Men artig hadde vi det. Ifølge Jan P.

Foto; Jan H. Parow

fra venstre: Harald Sande, Evelyn Sande, Thor Gulliksen, Astrid Gulliksen, Tore Heimdal,

Ragnhild Dokset, Truls Lind, Roald Sture, ‘Hilde XE’ med sin vinterkledde Border Collie,

Peter Sørensen, Liv Aase og mannen til ‘Hilde XE’.

Nr.1. Else H
Nr.2. Tordis
Nr.3. Aksel
Nr.4. Kjell V.A.
Nr.5. Eva O
Nr.6. Annie

Fottur for alle, fredag, den 18. april 2014
Cabeza de Fuente

Denne toppen byr på spektakulære utsyn over området vi lever i her nede. Som
trim-objekt er Cabeza alene ikke tilfredsstillende for alle, men samtidig er
den for bratt for oss «makelige, halte, skakke, astmatikere, dyslektikere
og, kanskje venstrehendte». Derfor blir det også en alternativ mulighet for
fine utsyn fra lavere høyder og en tredje gruppe vil holde seg i lavlandet.
Det legges altså opp til en spenstig rute. en middels og en makelig for oss
som ønsker å ta det forsiktig.

VÆRET tør vi ikke å spå, men i følge en meningsmåling vil det forandre seg
eller bli som det er: Sol, sol
og passe varme! Kanskje litt regn, kanskje litt vind, men helt sikkert ikke særlig mye snø
Kilde: flere obskure.

Oppmøte og avmarsj som vanlig (kl. 10:15)

Reise: først med bil til vannposten ved Los Belones. Derfra går man mot
toppen. Noen helt opp; noen bare sånn passe. Og noen vasser i grønne enger
blant blomster og urter. Høyeste punkt på turen: ca. 300 m.

Varighet: ca. 2,5 timer inkl. transport og flere pauser.

Merknad:
Vi blir nok ikke så mange som tidligere i år, men opplevelsen er
forhåpentlig mer enn bare antallet. Ta gjerne med familie, venner eller
gjester. Godt humør er ingen forutsetning, men heller ikke helt å forakte.
Vær velkommen uansett.
Som vanlig prøver vi å benytte så få biler som mulig og så mange som
nødvendig.
Spørsmål, gode forslag og positivt kritiske merknader er vi, tro det eller
ei, nesten alltid mottakelige for, helst på e-post hanneisdal
Hun har allerede utforsket terrenget og avtalt lunsj
På sesongens favorittsted Sol y Sombra:

På det høgeste punktet på La Manga. Åge og eg hadde ein
kjempefin tur. Det var varmt. Har igjen hatt ein flott lunsj i
strålande sol. Mykje kjekke folk. Nyter det.

God påske til alle.
Etter oppdrag
Jan P.

Fottur fra Hopremasa, i naturreservatet Calblanque, fredag den 11. april
2014

Tekst og foto: Jan Parow
Den senere tids regelmessige referent og fotograf, Helge Ø. har avsluttet
vintersesongen og er på ‘hjemmeferie’ og måker kanskje til og med snø i
‘dalstroka nordafor’. Førstereservens foto forrige tur har ikke latt seg
overføre. Bikkja i bakken var egentlig tiltenkt rollen som fotograf, men den
ville heller at matmor kastet kameraet så han fikk løpe og hente det. Men
her bringer vi alle deltakerne (minus deres ærbødige undertegnede) fra sist
fredag. Kvintetten i front er, fra høyre, Else Tuflått, Tordis Randen,
Astrid Nilsen, Liv Aase og DNKLMs nye leder, Aslaug Auestad med sine
livvakter Thea(4) og Dag Robert (7). Alle hadde usedvanlig lystige blikk i
øyekroken, selv om tre av damene prøver å skjule det. Den svarte Maja holdt
også hatten på. Vi avsto derfor fra å fremføre nasjonalsangen og delte
kompaniet i to:
En litt makeligere internasjonal tropp på 10 med stor spredning både i alder
og utholdenhet som ruslet på flatene ved Middelhavet og
den mer homogene mosjonstroppen, denne gang på 17 spenstige kvinner og menn.
Selve fotturen tok 150 minutter for begge gruppene og deretter inntok vi
lunsjen for tredje gang på rad på Sol y Sombra hjemme på blåstripa i modul
2. Ansvarlig for reservasjon og avtaler var med stort hell Hanne Isdal.

Svært mange av deltakerne vender nå hjemover, deriblant ‘Den Store Bukken
Bruse’ eller Ingolf som noen ennå kaller han. Men flere, både nye og gamle
travere kommer alltid til og Fotturene fortsetter mer eller mindre
automatisk etter samme mønster så lenge noen møte r opp til start på
fredagene ti på elleve. Følg med på hjemmesidene til DNKLM. De holder koken
hele året
Etter oppdrag
Jan P.