Referat fra fjellgeitene.

Referat fra Fjellturen 19.09.2014

17 av de flotte deltakerne. Fra høyre mot venstre: Karl Arne Drilen, Geir, Liv, Ingolf Drilen, Hjørdis,

Marit dimmen, Hilde Waage, Geir Waage, Fru Aardal, Laila Drilen, Eric Marcussen, Ragnar Aardal,

Carina Lubbock, Lyder Birkeland, Karin Kjerneland, Ivar Dimmen og Jan Parow (som ikke husker alle

Etternavnene og trenger litt hjelp av de impliserte)

Foto: Eli Johanne Birkeland.

Mange mente tre fredager med opp-myking langs Middelhavets strender var nok og de kunne i går endelig glede seg et av Fjellgeitenes sikkerstikk: en real tur til fyret ved Portman. Noen mente nok ennå det var for varmt til slik ekstrem fysisk aktivitet og holdt seg i lavlandet, men fem av dem kom også til lunsjen på Bambus. Der servertes det tre velsmakende retter og kaffe for til sammen 24 Fjellgeiter, som alle ga utrykk for stor tilfredshet med klubbens tiltak, enda høysesongen ennå er et stykke unna.

Etter en lang sommer med badeliv kan turen opp bakkene mot første rast 200 meter over havet føles nesten som fjell-klatring. Men gamle skrotter holder mer enn de lover og som bildet viser, kom både humøret og formen tilbake etter en liten hvil i pinjenes kjølende skygge. Vittige sjeler vil kanskje antyde at formen var bedre enn fasongen, men vi smiler bare og føler oss ikke truffet av den slags lettere ondskapsfullhet fra smålige misunnede på sidelinjen J.

Som vanlig avholdt man pause med opptelling og forfriskninger i den mot vær og vind beskyttede ‘Gunnlaugs-plassen’ som av noen i et tidligere referat spøkefullt ble kalt ‘Gunnlaugs-kroken’. Det ble også tid til en tur ned til Portmans svarte badestrand. Svart henspiller verken på badegjestene eller på betalingsmåten men på sanden. Kanskje var det grunnen til at ingen av oss hadde trang til å gå i vannet. Ofte går mange av de sprekeste tilbake samme veg, men denne gang var varmen likevel så pass påtrengende at alle tok korteste veg tilbake til de parkerte bilene. Hele turen tok tre og en halv time. I tillegg gikk nesten tre timer med til måltidet. Det understreker fredagsturenes sosiale karakter og det er det all grunn til å holde ved like. Men når alt kommer til alt, er det alltid rom for endringer etter hvert som deltakerne føler behov for nye vrier. Jan P.