Norskeklubbens sang- og visekveld 28.02.14.
Årets første sang- og visekveld i Norskeklubben ble en trivelig sammenkomst for de oppmøtte. Mange sang- og musikkglade medlemmer fylte opp lokalene på Manga Norte, og stemningen var på topp helt fra starten av. Vi fikk utdelt et hefte med utvalgte viser og sanger, noe som er helt uunnværlig for alle oss med noe frynsete hukommelse.
Kvelden åpnet med at musikerne serverte oss Roy Orbisons velkjente «Only the Lonley». Gjestemusiker Ralf, på et par ukers familieferie her, viste at han behersker både gitar og sang, som sin far Rolf B. Da allsangen var i gang, med bl.a. «Hjem, hjem langt mot nord» og «Når lysene tennes der hjemme», var det bare så vidt nostalgien ikke tok overhånd.
Videre var vi innom Grynet Molvigs «Det var du som sa nei» og Thorleifs «Gråt inga tårar», før vi tok oss en tur ut på Måkeskjær. På tampen prøvde vi oss på Di Derres «Jenter som kommer og jenter som går», og med Vamps «Liten fuggel» avsluttet vi kveldens finpussing av stemmebåndene. Inklusive et par kortere pauser, der folk fikk utført nødvendige og mer eller mindre fornuftige gjøremål, hadde vi plutselig lagt minst to hyggelige timer bak oss.
Til slutt en spesiell takk til musikerne, som geleidet oss trygt gjennom rytmer og tekster, og ikke minst bidro til kveldens gode stemning : på gitar hovedansvarlig og kapellmester Rolf B, Rolf E og Ralf, mens Walter trakterte trekkspillet med bravour.
A.P.
, I enjoy anime quite a bit, so it’s not a problem with the art style and I don’t mind redanig from right to left. I guess it’s just that the manga that IS available here in Brazil is of the not so good kind. Therefore I tend not to read it.
Norskeklubbens sang- og visekveld 28.02.14.
Årets første sang- og visekveld i Norskeklubben ble en trivelig sammenkomst for de oppmøtte. Mange sang- og musikkglade medlemmer fylte opp lokalene på Manga Norte, og stemningen var på topp helt fra starten av. Vi fikk utdelt et hefte med utvalgte viser og sanger, noe som er helt uunnværlig for alle oss med noe frynsete hukommelse.
Kvelden åpnet med at musikerne serverte oss Roy Orbisons velkjente «Only the Lonley». Gjestemusiker Ralf, på et par ukers familieferie her, viste at han behersker både gitar og sang, som sin far Rolf B. Da allsangen var i gang, med bl.a. «Hjem, hjem langt mot nord» og «Når lysene tennes der hjemme», var det bare så vidt nostalgien ikke tok overhånd.
Videre var vi innom Grynet Molvigs «Det var du som sa nei» og Thorleifs «Gråt inga tårar», før vi tok oss en tur ut på Måkeskjær. På tampen prøvde vi oss på Di Derres «Jenter som kommer og jenter som går», og med Vamps «Liten fuggel» avsluttet vi kveldens finpussing av stemmebåndene. Inklusive et par kortere pauser, der folk fikk utført nødvendige og mer eller mindre fornuftige gjøremål, hadde vi plutselig lagt minst to hyggelige timer bak oss.
Til slutt en spesiell takk til musikerne, som geleidet oss trygt gjennom rytmer og tekster, og ikke minst bidro til kveldens gode stemning : på gitar hovedansvarlig og kapellmester Rolf B, Rolf E og Ralf, mens Walter trakterte trekkspillet med bravour.
A.P.
, I enjoy anime quite a bit, so it’s not a problem with the art style and I don’t mind redanig from right to left. I guess it’s just that the manga that IS available here in Brazil is of the not so good kind. Therefore I tend not to read it.